Kalenderåret med 365 eller 366 dager kan ikke være det samme til det solare året som har 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 45 sekunder. I løpet av århundrene har, forsøket til å bøte på dette "brudd" mellom disse to typer kalenderårene, har skapet betydelige forvirringer.
Det synes at da var Romulus i livet, rundt 8.århundre f.Kr., kalender var delt i 10 måneder og hadde kun 304 dager. Måneders navn var de samme som er i dag unntatt Januar og Februar som var ikke. Juli ble kalt Quintilis (som betyr på latinsk den femte) og den skiftet i Julius etter Marcus Aurelius som, da var han tribun, bestemte det for å ære Julius Caesar som ble født i denne måned. August var kalt Sextilis (som betyr på latinsk den sjette) og den skiftet etter Julius Augustus som hadde vunnet tre seier og ga slutt på borgerkrigene i denne måneden.
September, Oktober, November og Desember var istedet kalt Syvende, Åttende, Niende og Tiende månde i året. Legenden er at Januar og Februar ble samlet fra Numa Pompilius som bestemte at året måtte ha 355 dager. Imidlertid ble funnet en forskjell mellom ti og halv dager i kalenderåret og Numa Pompilius kalender som ga betydelig brudd på årstid og kalendersårets suksesjon.
I 46 f.Kr. kom Julius Caesar med nytt forbedre. Etter å ha valgt varigheten av 445 dager for året 708 i Roma (46 f.Kr. som ble kalt ”ultimus annus confusionis”/siste år med forvirring), bestemte han at året måtte ha 365 dager plus ekstra dag som må legges til hvert 4 år. Med reformen av Julius Caesar etablertes regelen til den julianske kalenderen som hadde året delt inn i 12 måneder også.
Hensikt til å sammenhenge kalenderår med solars år er ikke perfekt på grunn at det andre er kortere enn det første på 11 minutter i forhold til 365 dager og en kvart. Denne liten forskjellen produserer en ekstra dag hver 128 år, eller 3 dager etter 400 år. Den Gregorianske reformen (som ledet Gregoriansk kalender) etablerte som kan være felles (og så ikke skuddår) de årene som kan ikke deles med 400. Med igjennomføringen av den gregorianske reformen skulle vi også fikse feilene som hadde akkumulert i det siste og de ble korrigert sånn: den 4. Oktober 1582 ble 15. Oktober dermed hadde vi 11 dager som er ikke mer. Så ble den gregorianske kalenderen akseptert, selv om gradvis, fra mesteparten av land.
Det synes at da var Romulus i livet, rundt 8.århundre f.Kr., kalender var delt i 10 måneder og hadde kun 304 dager. Måneders navn var de samme som er i dag unntatt Januar og Februar som var ikke. Juli ble kalt Quintilis (som betyr på latinsk den femte) og den skiftet i Julius etter Marcus Aurelius som, da var han tribun, bestemte det for å ære Julius Caesar som ble født i denne måned. August var kalt Sextilis (som betyr på latinsk den sjette) og den skiftet etter Julius Augustus som hadde vunnet tre seier og ga slutt på borgerkrigene i denne måneden.
September, Oktober, November og Desember var istedet kalt Syvende, Åttende, Niende og Tiende månde i året. Legenden er at Januar og Februar ble samlet fra Numa Pompilius som bestemte at året måtte ha 355 dager. Imidlertid ble funnet en forskjell mellom ti og halv dager i kalenderåret og Numa Pompilius kalender som ga betydelig brudd på årstid og kalendersårets suksesjon.
I 46 f.Kr. kom Julius Caesar med nytt forbedre. Etter å ha valgt varigheten av 445 dager for året 708 i Roma (46 f.Kr. som ble kalt ”ultimus annus confusionis”/siste år med forvirring), bestemte han at året måtte ha 365 dager plus ekstra dag som må legges til hvert 4 år. Med reformen av Julius Caesar etablertes regelen til den julianske kalenderen som hadde året delt inn i 12 måneder også.
Hensikt til å sammenhenge kalenderår med solars år er ikke perfekt på grunn at det andre er kortere enn det første på 11 minutter i forhold til 365 dager og en kvart. Denne liten forskjellen produserer en ekstra dag hver 128 år, eller 3 dager etter 400 år. Den Gregorianske reformen (som ledet Gregoriansk kalender) etablerte som kan være felles (og så ikke skuddår) de årene som kan ikke deles med 400. Med igjennomføringen av den gregorianske reformen skulle vi også fikse feilene som hadde akkumulert i det siste og de ble korrigert sånn: den 4. Oktober 1582 ble 15. Oktober dermed hadde vi 11 dager som er ikke mer. Så ble den gregorianske kalenderen akseptert, selv om gradvis, fra mesteparten av land.
